Tekst

Basis

 
 

  • To tanker i verden

  • Oppmerksomhet

  • Tenke-Hjernen 
og Alarm-Hjernen

  • Alene

  • Samtale

  • Fra tanke til biokjemi 


To tanker i verden

Det er to typer tanker i verden - gode tanker og farlige tanker.

Gode tanker – Dette er praktiske tanker – tanker som får hverdagen til å fungere. Og gode tanker er kjærlige tanker – kjærlige tanker til seg selv. Og kjærlige tanker til andre mennesker.

Farlige tanker – Dette er tanker som jeg kan bli såret av – og farlige tanker er tanker som kan skade andre mennesker.

Gode tanker er ikke alltid glade tanker.

Det er en del av livet å være opprørt, sint eller redd. Det er følelser som forteller oss noe viktig. Det er først hvis det blir for overveldende eller det varer for lenge at det kan bli farlig.

Tanker er de kraftigste verktøyene som finnes i verden. Med våre tanker skaper vi alt i livene våre.

Vi har en fantastisk evne – vi kan tenke tanker om tankene våre – vi kan oppleve våre egne tanker utenfra og gjøre om på de – lage nye tanker – som vi kan bruke til alt i våre liv. Det betyr at vi kan beskytte oss mot det som er farlig, og vi kan reparere det som er ødelagt i livene våre – både i oss selv og i våre relasjoner til menneskene vi bor sammen med.

Det mest fantastiske er at med tanker kan vi også hjelpe kroppen vår til å ta vare på seg selv – fordi hjernen og kroppen oversetter tankene våre til det kjemiske språket inne i cellene.

*****

Nå vil jeg fortelle deg en liten historie som handler om akkurat det samme som jeg nettopp snakket om. Det er historien om Tankenes hus.

Tankene våre bor inne i hodet vårt. Tenk deg at tankene bor i et hus med mange rom hvor du kan gå rundt og oppdage dem.

I ett rom bor noen glade tanker, i et annet rom bor noen triste, sinte eller redde tanker, og i et tredje rom bor noen spennende tanker.

I Tankenes hus kan tankene kalle på deg hvis de ønsker å bli oppdaget. Det kan være spennende og helt greit. Men det kan også være vanskelig – spesielt hvis det er tunge tanker som hele tiden vil at du skal være inne på rommet deres.

Hvis du har triste, redde eller sinte tanker som vil bestemme at du må å være inne på rommet deres hele tiden, så kan du ende opp med å tro at det ikke er noen nyttige eller spennende eller glade tanker noe sted.

Det er ikke gøy.

Men det stemmer ikke i det hele tatt.

Alle de nyttige og de glade og de spennende tankene er bare i de andre rommene i Tankenes hus og venter på at du skal oppdage dem.

Og kanskje er det ideer og verktøy i ett rom som du kan bruke til å reparere noen tanker i et annet rom. Det kan også være tanker i et rom som har best av å være i fred så de ikke skader.

Går du ofte på oppdagelsesferd i Tankenes hus, vil det være lettere å bestemme deg for hva du vil tenke på.

… Det var historien om Tankenes hus.

*****

Hvis du blir overveldet av mørke og farlige tanker, så må du gjøre noe med det og få hjelp. Det som hjelper når alt er helt umulig er det vi kaller Tanke-medisin.

Tanke-medisin - det er ikke kjemi. Tanke-medisin er små gode tanker og små gode ting å gjøre i hverdagen. Ganske enkle ting - alt som kan være bra for deg i øyeblikket.

Små gode tanker kan være å tenke på en god opplevelse du har hatt en gang, å tenke på et godt menneske, å tenke på noe du drømmer om – eller bare lage en hyggelig fantasi.

Små gode ting å gjøre i hverdagen kan være å gå en tur, høre på god musikk, ta en pause, gjøre noe enkelt arbeid, se en film eller se på bilder av folk du bryr deg om, snakke med en person, som du er komfortabel med, ta et bad, ta på deg noen fine klær så du føler deg komfortabel, spis god mat osv.

Og bare det å tenke på hvordan du kan gjøre noe godt for deg selv er i seg selv Tanke-medisin.

Tanke-medisin ikke kan overdosers. Det fungerer veldig bra når du bruker det hver gang og umiddelbart når du trenger det.

Når du har det vanskelig vil det skje at de mørke tankene gang på gang skyver de gode tankene unna. Så er det bare å gjøre det samme igjen - ta tak i de små gode tankene og enkle gode tingene en gang til. Hver gang du gjentar det – blir du sterkere.

Tanke-medisin fungerer på samme måte som immunforsvaret vårt. Blir vi angrepet av en farlig bakterie, da vil immunsystemet umiddelbart sende ut en hel masse små hjelpe-celler som ødelegger bakteriene slik at de ikke skader oss. Én hjelpe-celle er ikke nok – immunsystemet fortsetter å sende hjelpe-celler av gårde til de farlige bakteriene er borte.

Tanke-medisin er små hjelpetanker. Når du fortsetter å sende av gårde små hjelpetanker, kan du fjerne de farlige tankene. Se for deg en stor mørk tenkeboble som blir angrepet og fjernet av en hel sverm av små lyse tankebobler – det er slik det fungerer.

Noen ganger tror vi at når livet er virkelig vanskelig, må det noe stort til for at vi skal få det godt igjen. Noen ganger tenker man også at man ikke kan hjelpe seg selv. Men det er ikke alltid slik det er. Ofte er det de små gode tankene og små gode handlingene i hverdagen som kan hjelpe – for det er i vår hverdag livet leves.

Når de farlige tankene er borte, blir det mye lettere å løse problemer i livet fordi det blir lettere for hjernen å fungere. Du kan høre mer om dette i Lydfilen som handler om Tenke-Hjernen og Alarm-Hjernen.

I denne lydfil om tanker er det mange ting å utforske. Jeg har snakket med mange mennesker som har opplevd at når de lytter igjen - flere ganger, oppdager de nye tanker i Tankenes Verden, som de kan bruke til å ta vare på seg selv – og ta vare på mennesker de bryr seg om.

Derfor vil jeg ønske deg lykke til med din oppdagelsesreise i Tankenes Verden.


Oppmerksomhet - Hjernens søkelys

Alle mennesker har noe inne i seg som vi kaller JEG. Det er JEG som opplever verden.

JEG opplever verden ved hjelp av Oppmerksomheten.

Oppmerksomheten fungerer som søkelyset på en scene, fordi Lyset – Oppmerksomheten fokuserer på det som er viktig akkurat nå.

JEG opplever verden utenfor meg selv med sansene mine – jeg kan se, høre, føle, lukte og smake.

JEG opplever min egen kropp – jeg kan føle kroppen.

Og – JEG opplever tankene og følelsene mine inne i mitt sinn.


Noen ganger kan oppmerksomheten sette seg fast på étt sted i lang tid.

Det kan være flott å fordype seg i noe – en aktivitet, en tanke, en fantasi – slik at alt annet rundt forsvinner.

Eller det kan være forferdelig – hvis oppmerksomheten sitter fast i en tanke som ikke er bra for meg selv eller for andre. Det kan føles som om alt er forferdelig. 

Tenk deg at du sitter i et teater. På den store scenen foran deg fortelles en historie. Søkelyset på scenen forteller deg hvor oppmerksomheten din bør være. Selv om lyset er ett sted på scenen akkurat nå, vet du at utenfor søkelyset skjer det mye viktig som lyset snart vil fortelle deg om.

Det er det samme med vår oppmerksomhet. Når det er noe forferdelig som fanger oppmerksomheten vår, så er det samtidig – utenfor oppmerksomhetens lys – tanker og ideer som kan brukes til å gjøre noe med det – og gå videre til det som er bra i livet.

Det er grunnleggende livsviktig at oppmerksomheten vår fanges av fysisk og psykisk smerte – av det som er vanskelig, farlig og forferdelig. Hvis det ikke var slik, ville vi ikke kunne gjøre noe med det som kan skade oss. Smerte vekker oppmerksomhet – og det er nettopp det som gjør at vi kan gjøre noe med situasjonen. Samtidig er det viktig at vi kan flytte oppmerksomheten til noe annet når vi har gjort det vi skal gjøre – slik at vi ikke blir sittende fast i mørke tanker som kan begrense livene våre.

Det er en veldig god grunn til at oppmerksomheten vår fungerer på denne måten. Jeg forteller om dette i lydfilen om den Tenke-Hjernen og Alarm-Hjernen. 

Nå vil jeg invitere til en liten oppmerksomhets-lek med tankebobler – for moro skyld og på alvor. Bare for å illustrere hva det er vi snakker om.

Tenk deg at du har to helt vanlige tankebobler ved siden av hverandre.

… Ok - det er flott …

Forestill deg nå at inne i en av tankeboblene er det et par røde sko. Hold fokus på denne tankeboblen med de røde skoene - bare i noen sekunder ... Det er bra ... La nå skoene forsvinne så tenkeboblen blir tom …

Det neste du må gjøre er å forestille deg at det i den andre tankeboblen er en fin telefon. Fokuser på tankeboblen med telefonen i noen sekunder ... og la så telefonen forsvinne slik at boblen blir tom. … Det er bra …

Det er lett nok ... så vi fortsetter ... Flytt oppmerksomheten til den første tankeboblen igjen, og forestill deg at inne i tankeboblen er det en helt spesiell person – som har på seg de røde skoene. La personen gå rundt et øyeblikk før du lar personen og skoene forsvinne slik at boblen blir tom igjen … Flott …

Skift nå oppmerksomheten til den andre tankeboblen en gang til og forestill deg at inne i tankeboblen er det en person som står med den fine telefonen i hånden. Kanskje er det samme person, kanskje er det en annen. Bli der i noen sekunder og lukk deretter denne lille leken …

 *****

Akkurat nå har du med oppmerksomheten øvd på å bestemme over tankene dine – på en veldig enkel måte. Hver gang du bestemmer deg for å flytte oppmerksomheten din – søkelyset ditt – fokuset ditt – fra en tanke til en annen, blir tankene dine sterkere. Denne evnen er veldig nyttig når du trenger å gå fra en farlig tanke til en god tanke.

Når oppmerksomheten din er veldig fokusert, fungerer oppmerksomheten din som en laser som kan brenne helt nye tankemønstre inn i hjernen din. Det skjer når du er opptatt av noe som er dypt meningsfullt.

Derfor er det fantastisk å utforske tankenes verden inne i seg selv og finne ut at det som er det viktigste i livet - det som gir aller mest mening. Det kan gi deg et helt nytt perspektiv på livet ditt og påvirke din mentale og fysiske helse på et veldig dypt nivå. Selv mennesker med de farligste tankene av dem alle, selvmordstanker, har blitt friske igjen.

 

Tenke-Hjernen & Alarm-Hjernen

 Jeg vil fortelle om hvordan tanker skapes inne i hodet vårt - inne i hjernen ...

Tankene våre lages rett bak pannen vår - i den fremre delen av hjernen - som vi kaller Tenke-Hjernen ...

Midt i hjernen – rett mellom ørene våre – ligger Alarm-Hjernen – som holder øye med alt som kan være farlig eller ubehagelig.

Så lenge alt er trygt og godt, kan vi tenke på mye forskjellig og interessant. Når vi blir utrygge og Alarm-Hjernen er slått på, kan Tenke-Hjernen bare tenke på én ting – det er å overleve – det vil si kamp eller flukt. Alle andre typer tanker undertrykkes.

I bunn og grunn er dette fantastisk. … Tenk deg hvordan det var da vi levde i naturen i forhistorisk tid. Se for deg at du sitter på savannen – avslappet – og bare tenker på noe fint.

Plutselig hopper en løve opp rett foran deg. Hva gjør du? Sitter du stadig og tenker glade bekymringsløse tanker? Eller hopper du opp og kjemper med løven eller stikker av? 

… Jeg tror vi kan bli enige om at det er bra for din overlevelse at Alarm-Hjernen din automatisk slår seg på og endrer måten Tenke-Hjernen din fungerer på – slik at du slutter å tenke alle mulige slags forskjellige tanker – og fokuserer direkte på hvordan du overlever. Overlevelses-tanker er alltid sterkere enn alle andre typer tanker.

Av samme grunn har Alarm-Hjernen veldig god hukommelse for farlige og bekymringsfulle hendelser – så den kan lyse opp ved det minste faresignal og forberede deg på kamp og flukt.

Alarm-Hjernen reagerer selvfølgelig ikke bare på løver og slike svært farlige situasjoner. Den reagerer på alle ubehagelige situasjoner – også i den tiden vi lever i nå. 

Hvis vi i en ubehagelig situasjon kan reagere med sinne, irritasjon eller surhet, så er forklaringen at det er aktivitet i Alarm-Hjernen. Tilsvarende er det Alarm-Hjernen som gjør at vi fjerner oss fra ubehagelige situasjoner og unngår kontakt med mennesker vi er usikre på – og det er Alarm-Hjernen som får oss til å oppleve angst, hemninger og sjenanse. I verste fall selvdestruktive tanker, handlinger og selvmordstanker.

Hvis du har opplevd noe veldig ubehagelig, eller du lever i kronisk usikkerhet - så kan Alarm-Hjernen din huske det - og den kan bli overfølsom. Og så kan Tenke-Hjernen bli kronisk hemmet, noe som gjør det vanskelig å forstå og lære nye ting. Og kroppen kan bli stresset.

Hvis folk rundt oss er redde og bekymret, så kan det smitte oss. Dette er i bunn og grunn en naturlig mekanisme fordi det i naturen betyr mye for overlevelsen til en gruppe at vi kan varsle hverandre når det er fare på ferde. Men det er bare en fordel så lenge det er reell fare på gang. Når det ikke er noen reell faresituasjon, så er det unødvendig og skadelig å være på vakt.

Hvis du er på vakt - enten det er på grunn av en farlig situasjon eller det er fordi Alarm-Hjernen din er overfølsom - så er det veldig nyttig å være sammen med folk som kan holde Alarm-Hjernen rolig og holde Tenke-Hjernen våken. Det hjelper ikke om de andre også er på vakt. I verste fall kan dere havne i en ond sirkel hvor dere holder hverandre på vakt hele tiden.

Forskning har vist at kronisk usikkerhet og bekymring kan redusere vår evne til å tenke med opptil 20 % fordi Tenke-Hjernen blir skrudd ned når Alarm-Hjernen er slått på - selv om Tenke-Hjernen er helt normal - så blir det vanskeligere å forstå, lære og huske. Det kan gi oss problemer - både hjemme og når vi er ute i livet - på skolen, i utdanning, på jobben osv. Når vi kommer inn i trygge omgivelser - da kan Tenke-Hjernen vår fungere helt normalt igjen.

Derfor er det åpenbart at vi trenger trygghet i livene våre og i hverdagen - slik at vi kan ta godt vare på oss selv og fungere godt.

På den annen side: Hvis vi overbeskytter oss selv – eller – i beste mening blir overbeskyttet av mennesker rundt oss – så kan det også gå galt.

Alarm-Hjernen tolker overbeskyttelse som et tegn på fare. Og da kan du igjen ende opp med at Alarm-Hjernen blir overfølsom og blir slått på i forbindelse med hverdagslige hendelser som egentlig ikke er farlige. 

Derfor må vi prøve å finne balansen mellom overveldende situasjoner og overbeskyttelse. Det er ikke alltid lett – men når vi begynner å tenke på det får vi muligheten for å ta best mulig valg.

Når Tenke-Hjernen og Alarm-Hjernen får passende utfordringer – verken for store eller for små, kan Tenke-Hjernen styre Alarm-Hjernen slik at den ikke aktiveres uten grunn. Når vi har klart en vanskelig situasjon sender Tenke-Hjernen en melding til Alarm-Hjernen: "Det var ikke så farlig i det hele tatt”. Det betyr at du kan møte lignende situasjoner med større ro, så du er klar for neste steg.

*****

Til slutt vil jeg fortelle deg om et veldig praktisk verktøy hvis du trenger å roe Alarm-Hjernen i en nøds-situasjon.

Vi kjenner alle følelsen av at når Alarm-Hjernen slår seg på, slår hjertet raskere – for å gjøre kroppen klar for kamp eller flukt. Det er en direkte forbindelse mellom Alarm-Hjernen og hjertet. Denne forbindelsen fungerer også den andre veien – fra hjertet til hjernen. Hvis jeg kan få hjertet til å slå rolig, så sendes en melding opp til Alarm-Hjernen: "Det er fred og ro - ingen fare på ferde - du kan slappe av igjen". Så skrus Alarm-Hjernen ned og Tenke-Hjernen skrus opp igjen.

Den enkleste og mest effektive måten å sende en melding til hjertet og Alarm-Hjernen på er å puste dypt og rolig.

Forklaringen er veldig enkel: Hjertet er inni midten av brystet – mellom lungene – og når du puster dypt og rolig, støtter brystet og lungene hjertet til å slå rolig.

Dét er ikke ny kunnskap. Vi kjenner det alle fra hverdagen vår: - Små barn trekker pusten dypt når de har vært lei seg eller har vært sinte. Vi trekker pusten dypt før vi går til en eksamen, et viktig møte eller før vi starter i en idrettskonkurranse. Dyp pusting for å roe kroppen og sinnet – det er noe vi mennesker har praktisert i årtusener – det ligger i røttene til eldgamle kulturelle tradisjoner som meditasjon, mindfulness og yoga. Det gjør andre pattedyr også - så dyp rolig pust er i bunn og grunn et dypt biologisk livs-yttrykk.

Følelsen av å være alene

 Det absolutt farligste et menneske kan oppleve er - følelsen av å være alene.

For mange år siden levde vi mennesker ute i naturen.

Vi er ikke født med store klør eller en tykk rustning. Vi kan ikke fly og vi kan ikke løpe veldig fort. Så den gang i naturen overlevde vi bare fordi vi hjalp hverandre og tok vare på hverandre.

Hvis man ble alene fordi man gikk seg vill, eller fordi man ble kastet ut av fellesskapet, så kunne man lett dø av tørst, sult, varme eller kulde – eller man ble spist av et rovdyr.

Med mindre man var veldig flink til å bruke tankene og kroppen sin.

Denne frykten for å være alene ligger dypt i oss. Derfor går hjernen og kroppen i alarm når vi føler oss alene og blir sviktet av de viktigste menneskene i livene våre – også i den tiden vi lever i nå. Det skjer hvis man ikke blir akseptert som den man er – hvis man blir utsatt for fysisk vold eller psykisk vold – og hvis man blir mobbet, skjelt ut eller gjort narr av.

Derfor gjør vi ofte det samme som andre mennesker – fordi vi ikke ønsker å være annerledes og dermed risikerer å bli ekskludert. I mange situasjoner er det helt greit å gjøre som de andre – men det kan også være skadelig. I verste fall har det blitt andres tanker som bestemmer over livet dit – i stedet for at du bestemmer over livet dit med dine egne tanker.

Følelsen av å være alene påvirker cellene i kroppen og i hjernen. Forskning har vist at bare en halvtimes krangling kan forsinke tilhelingen av et sår med et helt døgn. Og ved alvorlige tilfeller av mobbing, omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep kan hjernen bli alvorlig rammet. Alarm-Hjernen kan blant annet bli overfølsom - som jeg fortalte om i Lydfilen om Tenke-Hjernen og Alarm-Hjernen. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre noe med det. Tanker er de kraftigste verktøyene i verden. Og tanker kan brukes til å forsterke reparasjon og helbredelse i kroppen og i hjernen.

Hvis jeg føler meg alene, kan det bli en ond sirkel. Når Alarm-Hjernen er slått på, kan jeg bli aggressiv eller innadvendt og si eller gjøre ting jeg ikke har lyst til og som andre ikke liker eller ikke forstår. De kan derfor plutselig være på vakt og avvise meg – og da føler jeg meg enda mer alene.

Når jeg føler meg alene, må jeg ta vare på meg selv og jeg trenger folk som tar vare på meg.

Heldigvis kan Alarm-Hjernen også aktivere sunne kamp-reaksjoner – så jeg kan si til meg selv: – Jeg vil ikke ha det slik. Jeg vil ta vare på meg selv og jeg vil hjelpe andre. Jeg er verdifull. Ingen skal føle seg alene!

I lys av denne livsviktige kunnskapen om følelsen av å være alene, er det viktig at vi snakker med hverandre om hvordan vi kan skape et trygt fellesskap der alle føler seg verdsatt og ingen føler seg alene – i parforhold, i familien, på skolen, på jobb osv. 

Det viktigste fundament for et trygt fellesskap - er å anerkjenne at alle mennesker er forskjellige og at det er fantastisk. Det som gjør deg annerledes og ulik alle andre – det er nettopp det som gjør deg enestående og verdifull.

Vi må hjelpe hverandre for å gjøre det positivt og spennende at vi er forskjellige – rose hverandre for å være enestående. Da blir det ingen mobbing og da vil ingen føle seg alene. 

Mobbing oppstår når vi må være like på bestemte måter for å bli akseptert – f.eks. se like ut, oppføre seg på samme måte, interessere oss for de samme tingene. Og når vi skylder på hverandre i konfliktsituasjoner og når vi setter folk i bås – "de som er rette" og "de som er feil" – og holder "de som er feil" utenfor vårt eget fellesskap.

Heldigvis kan vi gjøre mye for å skape et trygt og sterkt fellesskap:

For det første er det viktig å være sammen om felles positive aktiviteter. Hvis en gruppe mennesker kjeder seg, så finner de på noe annet å være sammen om – og det kan være noe negativt – f.eks. å mobbe noen. Forskning har vist at engasjert undervisning er den beste forebyggingen mot mobbing i skolen.

Det er selvfølgelig meget nyttig å rett og slett være vennlig – hilse, smile og lytte til hverandre – snakke ordentlig til hverandre og snakke ordentlig om hverandre.

Vi vet også at det er godt å være fysisk aktive sammen.

Og det er en god idé å være forsiktig med rusmidler.

Klarer man ikke å skape et trygt fellesskap, så må man ta vare på seg selv slik at man ikke tar skade av det som skjer rundt en.

Vi har to lydfiler her i Tenksom, som kan brukes til å skape et trygt sted inne i tankene sine, slik at man ikke tar skade av å være i et utrygt fellesskap. De kan brukes av både voksne og store barn. Den ene lydfil heter – "Jeg kan hjelpe meg selv". Den er egentlig laget for akutte krisesituasjoner, men den er også nyttig i hverdagen når det er noe som føles utrygt. Den andre lydfilen heter "Historien om Et Fristed".

 

Samtale

Nå skal vi gå på oppdagelse i “samtalen” - fordi samtaler er av avgjørende betydning i livene våre.

Vi skal innom mye og vi starter med å dykke ned i hva som faktisk skjer inne i hjernen og i kroppen når vi snakker sammen. Det er ikke noe vi tenker så mye på i hverdagen - og det trenger vi heller ikke, men det er ganske sprøtt det som skjer ...

Når du og jeg sier noe - når vi sender en tanke ut i verden - som ord og setninger - til et menneske som lytter til oss, blir tankene våre oversatt til det kjemiske språket inne i cellene i musklene våre, slik at de begynner å bevege seg. Når vi sier noe, starter det med at musklene i brystet og i mellomgulvet trekker seg sammen, slik at vi presser luft ut av lungene – opp gjennom strupen og ut gjennom munn og nese. Musklene i stemmebåndene i svelget beveger seg samtidig i raske vibrasjoner, slik at luftstrømmen omformes til trykkbølger, som igjen formes av musklene i svelget, munnen og leppene til utrolig presise trykkbølger i luften som kommer ut av munnen. Og trykkbølger i luften - det er lyd. Så tanker blir til muskelbevegelser, som blir til lyd ... Det er sprøtt!

I den andre enden hender det at lyden – trykkbølgene i luften – treffer trommehinnen inne i øret til han eller hun som hører på oss. Trommehinnen begynner å vibrere i takt med trykkbølgene. På baksiden av trommehinnen er tre bittesmå bein på rad. De vibrerer i takt med trommehinnens bevegelser fordi en av de små knoklene berører trommehinnen. I den andre enden kobles knoklene til det indre øret, hvor det er en hel masse små nerveender som kan føle disse ultrafine trykkbølgene. Disse nerveendene sender deretter signaler inn i hjernen. Og hjernen oversetter disse mønstrene av nervesignaler til tanker og følelser.

Og så er ringen sluttet og klar til å gjentakelse - hvis lytteren vil si noe tilbake til deg som startet med å si noe - uttrykke en tanke.

Hele denne kjeden av hendelser er så komplisert – og det skjer så fort at det i det hele tatt er uforståelig – som så mye annet som handler om våre tanker og følelser, hjerne og kropp. Samtidig er det ganske vanlig fordi det skjer hele tiden.

Når vi sitter i en samtale med en eller flere andre, foregår all denne ping-pong med tanker, muskelbevegelser og lyd frem og tilbake, hele tiden. Men det finnes andre typer samtaler også. Når vi skriver sammen – SMS, Chat, e-post, brev osv. – er det musklene i fingrene våre som omsetter tankene våre til bevegelser på tastene – så tankene våre blir bokstaver. Bokstaver er lysbølger – som stimulerer små nervespisser i netthinnen inne i leserens øyne – og så oversetter hjernen nervesignalene til tanker og følelser.

Alt vi kommer i kontakt med i verden påvirker sansene, kroppen og hjernen vår på nøyaktig samme måte. Og gjennom sansene våre bygger vi – fra det første minuttet av vårt liv – en tankemodell av verden inne i hjernen.

Når du ser på noe foran deg – opplever du tingen i samme sekund. Lukk så øynene – da kan du forestille deg det samme, selv om du ikke kan se det. Du har nå en tankemodell av den samme tingen som du kan oppleve - selv om du ikke kan se den.

Hele den verden du opplever - den er inne i tankemodellen din. Med alle sanser - og med ditt språk og dine tanker om verden. 

Ditt forhold til andre mennesker - dine holdninger, verdier og regler, er selvfølgelig en veldig viktig del av din personlige tankemodell av verden.

Hjernen sammenligner hele tiden det den opplever med sansene med det den allerede vet – det som er inne i hjernens modell av verden. Og hjernen sorterer hva som er viktig eller ikke er det. 

Hjernen din vurderer også det du hører akkurat nå opp imot det du allerede har i tankemodellen din: Er dette noe du kan kjenne igjen eller er det noe nytt - er det viktig og spennende eller spiller det ingen rolle - er det riktig eller galt for deg - osv.

Tanker er usynlige hendelser i oss. Selvfølgelig er det vanskeligere å oppdage usynlige hendelser i verden enn det er å oppdage synlige hendelser. Derfor er det først i 3-5 års alderen at et barns hjerne er så utviklet at barnet oppdager at det foregår usynlige hendelser inne i dets eget hode og i andres hoder, noe som er av stor betydning. Dermed begynner barnet å kunne tenke tanker om egne tanker og følelser – og om andres tanker og følelser. Det er vanskelig – det tar år å lære. Barnet lærer det på akkurat samme måte som når det lærer språk: - Et spedbarn forstår ikke et ord av det du sier, men det er måten de lærer det på - ved å lytte til språket og delta i samtaler på det nivået som de kan - om og om igjen - tusenvis av ganger.

Et to år gammelt barn kan derfor ikke tenke på samme måte som vi voksne kan. Men de lærer det gradvis ved å oppleve at folk rundt seg tenker seg om – og ved å prate om tanker og leke med tanker. Små nysgjerrige tankevekkende spørsmål om tanker er veldig bra for barn - for eksempel: Hvor bor tankene våre ...? … Hmm … Vi må tenke litt over det …

Dét at tanker er usynlige – det gir oss heldigvis frihet til å tenke hva vi vil. Samtidig kan det være vanskelig å vite hva andre tenker. Vi kan misforstå – tro at et annet menneske tenker én ting, når han/hun faktisk tenker noe annet. Misforståelser er en hyppig årsak til konflikter.

Tankevekkende spørsmål er nyttige for å forhindre misforståelser og konflikter. Tankevekkende spørsmål setter hjernen vår til å tenke nye tanker. Her er to enkle tankevekkende spørsmål:

Et spørsmål er: "Hva tenker du om det?"

Det andre spørsmålet er: "Hva tenker du vi kan gjøre med det?"

En dag kan det være et menneske som forteller deg om en mørk tanke han eller hun har. Og så stiller du spørsmålet: "Hva tenker du om det?" – Dette spørsmålet tvinger hjernen til den andre til å tenke noen nye tanker om den mørke tanken som han eller hun nettopp har fortalt deg om.

Å på den måten tenke nye tanker om en tanke – det er det samme som å se på tanken utenfra. La meg gi deg et bilde av det: Se for deg en stor svart ball som ruller ned en bakke. Hvis du er inne i ballen, kan du ikke gjøre noe for å stoppe den - og du kan ikke se noe - du vil føle deg ute av kontroll - og kanskje være redd. Men hvis du er utenfor ballen - så kan du enkelt stoppe den - og du kan se deg rundt - kanskje for å finne noe du kan bruke for å holde ballen i ro - eller finne et sted hvor den kan ligge i fred - eller bare slippe luften ut av den. Tankevekkende spørsmål kan hjelpe oss å komme oss ut av mørke tanker og stoppe dem. Det er faktisk ganske smart.

En god ting å gjøre i en vanskelig samtale der det er fare for misforståelser og konflikt, er å bremse samtalen. Det gir rett og slett bedre tid til å tenke seg om. 

Prøv å sammenligne det med å løse en praktisk oppgave. Hvis det er en enkel oppgave, så trenger du verken mye tid eller mye tankekraft for å løse oppgaven. Hvis det er en vanskelig oppgave, så trenger du mer tid og mer tankekraft for at løse oppgaven. 

Det er akkurat det samme med oppgaver og problemer i forhold til andre mennesker. Når noe er vanskelig, kan det være veldig nyttig for noen å si: "Jeg må bare stoppe opp og tenke litt". Eller: "Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dette - kan vi ta en pause"...

Når det er noe som er vanskelig, er det naturlig å snakke om det – i hvert fall for mange. Det er en lettelse å møte omsorg og forståelse og vite at du ikke er alene. Andre mennesker kan hjelpe med ideer for å gjøre noe bra i en vanskelig situasjon.

Men det er ikke naturlig for alle mennesker å løse problemer gjennom samtale. For noen mennesker er det like naturlig å jobbe med problemene i seg selv og la tiden være med på å lege sårene som har oppstått.

Og noen opplever at den beste hjelp ganske enkelt er å fortsette sine praktiske gjøremål i en helt alminnelig hverdag - selv om man kanskje har opplevd voldsomme begivenheter.

Samtaler kan også ha bivirkninger. Hvis du bare snakker om hvor vanskelig og forferdelig det hele er – så er det en risiko for at du får det verre. Forskning viser at omtrent én av tre som går til samtaleterapi faktisk blir verre av det. Forklaringen er veldig enkel:

Vår Alarm-Hjerne er klar over alt vi tenker, sier og opplever. Alarm-Hjernen oppdager hvis vi bare snakker om hvor vanskelig og hvor håpløst noe er. Da får Alarm-Hjernen bekreftelse på at situasjonen er forferdelig. Det verste for Alarm-Hjernen er å oppleve håpløshet og maktesløshet – da kan den bli re-traumatisert og overfølsom.

Derfor, når vi snakker om problemer, må vi huske på at vi også må snakke om hva vi gjør og hva vi kan gjøre for å løse det. Vi trenger å snakke om gode praktiske og kjærlige tanker og handlinger i hverdagen som kan bidra til å gjøre noe med situasjonen. Da blir Alarm-Hjernen klar over at du ikke bare er et maktesløst offer for situasjonen, men at du faktisk er en person som gjør noe – at det er muligheter for handling og håp.

Fra tanke til biokjemi

Det er livsviktig at kropp og sinn kan reparere seg selv. Ellers var vi ikke her. Cellene våre fornyer seg hele tiden – og tenk om et lite sår på fingeren ikke ville gro, men bare fortsette å blø og holde seg åpent slik at bakterier kunne komme inn i såret og spre seg med betennelse i hele kroppen.

Derfor har naturen benyttet enhver anledning til å foredle sitt eget reparasjons-verktøy.

Hjernen er det mest fantastiske som finnes i universet, og det fineste hjernen kan fremstille er tanker.

Tanker er rett og slett de kraftigste verktøyene som finnes i verden. Med våre tanker skaper vi alt i livene våre. Derfor er det bare naturlig at tanker kan forsterke beskyttelse og reparasjon av kropp og sinn.

Det er kanskje ikke noe vi tenker så mye på i hverdagen, og heldigvis trenger vi ikke det heller, fordi det meste skjer helt automatisk.

Det kan jo umiddelbart høres litt mystisk ut; at vi kan bruke tankene våre til å forsterke reparasjon i kroppen, men det er slik naturen fungerer – og forskning har gitt oss spennende kunnskap om hvordan den fungerer – hvordan hjernen og kroppen oversetter våre tanker til det biokjemiske språket inne i cellene våre og forsterker de naturlige beskyttelses- og reparasjons-mekanismene i kropp og sinn.

Og det er det jeg vil fortelle deg litt om - eksempler på hvordan tanker blir til biokjemi.

La oss starte med et veldig enkelt eksempel. For eksempel hvis du akkurat nå velger å tenke på en av dine tommelfingre - og du bestemmer deg for å se på akkurat den tommelfingeren, så vil man i en skanning av hjernen din kunne se at det er områder i hjernen som lyser opp fordi de blir mer aktive. Du kan kalle det “tommelfinger-området" i hjernen. Hvis du da konsentrerer deg ekstra hardt om å tenke på og se på tommelen, så blir tommelfinger-området i hjernen enda mer aktivt.

Det du kan se på bildene av hjernen er at cellene i hjernens “tommelfinger-område" bruker mer energi. Det betyr at det er mer aktivitet i biokjemien inne i nervecellene – flere elektriske impulser sendes gjennom nervefibrene og det lages flere bittesmå kjemiske signalstoffer, som svømmer fra en nervecelle til den neste med beskjed om at du virkelig tenker på din egen tommelfinger.

Det spennende er at det ikke bare er hele hjernen som blir mer aktiv – det er områdene i hjernen som akkurat har med tommelen å gjøre som blir mer aktive. Så med tankene dine kan du altså påvirke cellene i hjernen på en veldig presis måte. 

Trener du hjernen din, kan områdene av hjernen du trener faktisk vokse – akkurat som en muskel vokser når du trener den. Et eksempel er taxisjåfører i London. De trener opp hukommelsen slik at de kan huske tusenvis av gater og ruter i storbyen. Derfor vokser minne-området i drosjesjåførens hjerne slik at det blir større enn hos andre mennesker.

Det er kanskje morsomt nok med tommelfinger-tanker og taxi-hjerne fra London, men for de fleste er det selvsagt ikke spesielt viktig.

Det er mange andre ting som er viktigere.

Forskning har blant annet vist at mennesker med svært alvorlige psykiske lidelser kan trene tankene og hjernen, slik at lidelsen reduseres og livskvaliteten øker – og man kan se på bilder av hjernen at tankene fungerer på en ny måte inne i hjernen. Mange av lydfilene i Tenksom handler om hvordan man gjør nettopp det.

Et annet viktig eksempel er at du kan påvirke måten hjernen behandler smertesignaler som kommer fra kroppen. Lydfilene om smerte, som du finner i temaene om Kroppen og om Hjernens Apotek, er laget for å hjelpe hjernen til å sette i gang biokjemien inne i cellene som lager naturens egen smertemedisin – Endorfin.

Smerte er et viktig signal om at noe kan være galt. Smerte vekker derfor oppmerksomhet slik at vi kan finne ut hva vi skal gjøre. Er det snakk om bekymringsfulle smerter, så må vi selvsagt få det undersøkt av legen.

Smerter som ikke bare forsvinner er en stressfaktor som belaster kroppens reparasjons-mekanismer, og gjør det vanskeligere for dem å gjøre jobben sin. Igjen er det biokjemien inne i cellene som påvirkes direkte. Og det gjelder både fysisk smerte og psykisk smerte.

Alvorlig stress i tankene og følelsene våre setter Alarm-Hjernen i gang, slik at kroppen er klar for å overleve. Det betyr for eksempel at det biokjemiske stoffskiftet inne i cellene sender mer energi til musklene – så de er klare for kamp eller flukt. Og cellene i blodårene våre påvirkes, slik at blodet ledes til de stedene i kroppen som er viktigst når det gjelder overlevelse – f.eks. musklene, hjertet og kroppens energisystemer.

Det betyr at det er andre ting som midlertidig må nedprioriteres, f.eks. noen av kroppens reparasjons- verktøyer. Så det blir litt mer oppover bakke å reparere kroppen mens hjernen er i alarmberedskap.

Når hjernen er i alarmberedskap, sendes meldinger via nervetråder og signalstoffer til de cellene i kroppen som lager stresshormoner. Hormoner er bittesmå biokjemiske signalstoffer som svømmer rundt i blodet til alle celler i hele kroppen. Hormonene trykker på noen små knapper på overflaten av cellene, som deretter slår på noen spesifikke gener inne i cellene. Alt i alt betyr dette at kroppen gjøres klar for kamp eller flukt.

Et eksempel på skadelig stress er at forskning har vist at bare en halvtimes skjenn eller krangling kan forsinke tilhelingen av et sår med opptil 24 timer. Motsatt kan målrettede tanker halvere tilhelingstiden av et sår – selv hos personer med kroniske sår – sår som er svært vanskelig å lege på grunn av dårlig blodsirkulasjon. Tankene kan få blodårene til å utvide seg, slik at det kommer mer friskt blod og næringsstoffer ut til såret, til cellene som skal repareres. Så med våre tanker kan vi også påvirke blodsirkulasjonen inne i kroppen.

Dette er den kunnskapen vi bruker i lydfilene om tilheling av sår og skader.

Et siste eksempel som jeg vil fortelle deg om er immunsystemet vårt som tar vare på oss når farlige bakterier og virus angriper kroppen. Eller når det er celler i kroppen som blir syke. Da tar immunforsvaret seg av å fjerne de syke cellene.

Immunsystemet består av en hel masse forskjellige celler og en hel masse forskjellige biokjemiske stoffer som svømmer rundt med blodet overalt i kroppen og i hjernen.

Det finnes mye spennende forskning på hvordan vi kan styrke immunforsvaret med tankene våre. Og det som virkelig er spennende er at forskere direkte kan måle hvordan tankene våre kan påvirke vitale biokjemiske prosesser og celler i immunsystemet vårt.

Det er naturligvis ikke tilfeldige tanker som kan sette i gang den gode biokjemien inne i cellene. Det er bare tanker du kan kjenne er sterke og riktige som virker. Dette er ikke så rart.

Se for deg at du står ved et veiskille – og du er i tvil om hvilken vei du skal gå. Da er det vanskelig å gå videre. Men så fort du finner ut hvilken vei som er den rette, så kan du komme i gang og komme i mål.

Samme med tanker: Usikkerhet og tvil er gift for kroppens reparasjons-verktøy. Du må få tak i tankene du kan kjenne: - dette er den rette vei. Det er den typen tanker som setter i gang biokjemien inne i cellene.

Når vi skal lage oss sterke tanker, tenker vi mennesker ofte i bilder – vi forestiller oss hvordan vi kan gjøre ting i vår verden. Slik er det også når vi skal gjøre om tanker til kjemi. Da er det en veldig god idé å bare forestille seg hvordan det kan se ut - hvordan det kan skje.

Den beste måten vi kan skape våre helt egne sterke og personlige tanker og ideer på er faktakunnskap og gode historier. Kunnskapen og historiene som er i lydfilene i Tenksom er utformet slik at du kan lage dine helt egne sterke tanker og trykke på biokjemi-knappen inne i cellene.

Jeg håper du synes eksemplene er spennende – hvordan det fungerer når vi bruker verdens kraftigste verktøy – våre tanker – for å forsterke kroppens og hjernens reparasjon.

Det som er viktigst å huske er at hjernen og kroppen heldigvis tar seg av oss helt automatisk. Hjernen og kroppen oversetter helt automatisk våre tanker og ideer til biokjemi inne i cellene, og derfor kan vi bruke tankene våre til å forsterke hjernen og kroppens automatiske reparasjon.

Hvis du vil vite mer om hvordan tanker blir til biokjemi, så kan du i vår bok "Tankene bak Tenksom", som du finner under temaet Vitenskap, finne vitenskapelige artikler og bøker om tanker og biokjemi.